Den livsfarlige fruktosen

Share on facebook

Er det slik at både lavkarbo og fettfattig kost er sundt ?  Det finnes flere etablerte dietter som skal bidra til at en går ned i vekt eller ikke går opp;

Atkinsdietten( protein og fett), Ornish dietten (grønnsaker og helkorn) og det tradisjonelle japanske kostholdet ( karbohydrater og proteiner). Alle disse retningene har ett til felles, de begrenser sukkerinntaket.

De slankekurene som har virket opp igjennom historien har fjernet sukker fra maten.

Når sukkerindustrien tilsetter sukker for å bedre smaken på maten , blir det kjøpt mer mat. Sukker er et effektivt tilsetningsstoff for å få økt salget på bearbeidet mat.

Sukker blir ofte omtalt som tomme kalorier. Sukker ( sukrose) består av halvparten glukose og halvparten fruktose. Fruktose gjør at sukker smaker søtt. Fruktose fører til det metabolske syndrom.

Sukker er å regne som et karbohydrat , kan egentlig betraktes som et fett ( fordi fruktose omdannes i leveren som om det er et fett ) og et karbohydrat ( fordi glukose bearbeides i leveren som et karbohydrat ) på en og samme tid.

Verden i dag oversvømmes av sukker. Kroppen vår er ikke tilpasset dette kostholdet. I verden i dag  er det 30% flere mennesker som lider av fedme enn det som lider av underernæring.

Fruktose  opptrer alltid sammen med sitt mindre skadelige søstermolekyl som heter Glukose .Fruktosen er betydelig mer skadelig for kroppen enn Glukose .En kjemisk reaksjon som oppstår når Fruktose/Glukose er i nærheten  av proteiner kalt maillardreaksjonen eller «bruningsreaksjonen (Reaksjoner mellom karbohydrater og aminosyrer/protein som gir brunfargete produkter; f.eks brune Bananer). Det er den samme reaksjonen som oppstår når Hemoglobinet i de røde blodcellene omdannes til HemoglobinA1c eller glycosylert hemoglobin ( HbA1c), laboratorietesten som brukes for å vurdere hvor høyt blodsukker en person gjennomsnittlig har hatt de siste 3 månedene.

Fruktose stimulerer maillardreaksjonen  til å gå syv ganger raskere enn det Glukose gjør. Denne forskjellen kan føre til at hver eneste celle i kroppen eldes raskere. Dette fører til en rekke degenerative prosesser som aldring, kreftsykdom og kognitivt forfall .